Meny

En ABC til soft funding

Softfunding er finansiering hvor investoren ikke forventer avkastning på kapitalen. Slik funding kommer typisk fra det offentlige virkemiddelapparatet.

– Softfunding er offentlig finansiering gjennom virkemiddelapparatet i form av tilskudd eller lån, sier Carl-Fredrik Joys. Joys er tidligfaseinvestor, medlem i Connect BAN. Han er også ekspert på de ulike mulighetene for softfunding i det norske virkemiddelapparatet, og har bistått en rekke gründere med å søke om softfunding gjennom selskapet Opsido AS.

Softfunding krever egenfinansiering

En startup kan selv søke om softfunding, men flere leier inn konsulenter for å ta seg av søknadsskrivingen. Offentlige institusjoner som gir softfunding vil sjelden finansiere et prosjekt 100%. Gründer må derfor planlegge hvordan et prosjekt skal fullfinansieres før søknad om softfunding sendes inn.

– Offentlige institusjoner vil nesten alltid kreve egenfinansiering fra bedriften for å sikre at prosjektet er fullfinansiert.  Kravet til egenfinansiering vil vanligvis være minst 50% av prosjektkostnadene og kan være i form av egenkapital/investorkapital, ansvarlig lån eller sikre inntekter, forklarer Joys.

Carl-Fredrik Joys, investor i Connect BAN.

Kan en suksess bygges på gründerteamets egenkapital, egeninnsats og softfunding alene - uten å ta inn investorer?

- Dette er bare realistisk hvis bedriften har en kort utviklingsperiode frem til positiv inntjening, noe de færreste har. Kapital fra eksterne investorer er dessuten en bekreftelse på at bedriften har et interessant forretningspotensiale og vil kunne utløse et tilsvarende beløp i soft funding fra virkemiddelapparatet.

Carl-Fredrik Joys

Oversikt over softfunding i Norge

Følgende er en oversikt over de viktigste kildene til softfunding for oppstartsselskaper. For regionale muligheter til softfunding, har vi lagt vekt på vår egen region, Vestlandet. Dersom din bedrift ikke ligger i Vestland eller Rogaland fylker, anbefaler vi at du tar kontakt med ditt fylke.

Innovasjon Norge

Finansieringsordninger:
Kriterier:

Norsk forskningsråd

Finansieringsordninger:
Kriterier:
  • Høye krav til forskning og utvikling (FoU)
  • Bør ha en partner fra FoU-institusjon med i prosjektet det søkes støtte til
  • Kan finansiere ca. 50% av prosjektkostnader (70% ved industriell forskning)

Regionale forskningsfond

Finansieringsordninger:

Alle fylker har et eget regionalt forskningsfond


Kommunale/fylkeskommunale næringsfond

Kommunale næringsfond:
  • Egne utlysninger – tilskudd til etablering og utvikling av virksomhet. Ta kontakt med din kommune.
Fylkeskommune
  • Egne utlysninger – tilskudd til opplæring / omstilling. Ta kontakt med din fylkeskommune.

Enova

Finansieringsordninger:
  • Investeringstilskudd, ca. 50% ved investering i miljøteknologi som reduserer klimagassutslipp
  • Kan også gi tilskudd til forprosjekter og utvikling av klimateknologi
    Gå til Enovas hjemmesider!

 

Oversikt over softfunding i EU

– Altfor mange selskaper går glipp av mulige virkemidler rett og slett fordi de ikke finner frem i jungelen, eller at de søker inn et program hvor selskapet eller den teknologiske løsning ikke passer. Vi opplever også at noen tror de kan spasere inn og «hente EIC Accelerator-millioner» fra EU 6 måneder etter oppstart. Det er i de fleste tilfeller urealistisk, sier Kjell Sørestrand-Hansen, daglig leder i Nordic Innovators.

Selskapet skriver årlig rundt 85 EU-søknader hvor nesten halvdelen er for norske bedrifter og universiteter, og står bak rundt 50 % av de norske EU-suksessene innen programmer som EIC Accelerator og EUROSTARS de siste årene.

Kjell Sørestrand-Hansen, daglig leder Nordic Innovators.

Trangt nåløye

Sørestrand-Hansen presiserer at nåløyet for EU-midler er trangt. Det nytter ikke å søke midler til et selskap som du driver på siden av annen jobb. Her må teamet være dedikert og ha selskapet som eneste fokus. En god ide alene er ikke nok, det skal være banebrytende innovasjon, «DeepTech»-løsninger som skaper nye markeder eller fullstendig endrer eksisterende markeder. Et godt tips er å bygge opp en soft funding-strategi, med en stegvis og planlagt tilnærming. Norsk støtte først, eksempelvis via Innovasjon Norge.

– Det er en myte at det er negativt å ha norsk støtte i bunn om et selskap skal søke EU-midler. Støtte avler støtte. En del selskaper kjører de norske ordningene før de går til EU, men det er også fullt mulig å søke EU-midler parallellt med soft funding fra det norske virkemiddelapparatet, sier Sørestrand-Hansen.

Ikke samme krav til egenfinansiering

Sørestrand-Hansen trekker frem en viktig forskjell mellom softfunding fra det norske virkemiddelapparatet og EU-systemet.

– For mange norske støtteordninger medfølger et egenkapitalkrav som kan skape hodebry, i tillegg til begrensninger for prosentvis støttegrad. I eksempelvis EIC Accelerator-programmet skal selskapene som søker være «non-bankable» (høy risiko), og man kan få hele 70 % støttegrad pluss overhead kostnader på 25 %. Hvorfor skal EU spytte inn penger dersom du allerede har 150 millioner på bok?, forklarer Sørestrand-Hansen.

Vær oppmerksom på at det er betydelig mer krevende å skrive en EU-søknad enn å skrive en søknad om softfunding i det norske virkemiddelapparatet. Det er helt vanlig at en søknad til EU krever 300 timer. Merk at nåløyet er ekstremt trangt. Godkjenningsraten for EIC Accelerator er 1%, mens den er 26% for Eurostars. 


Horizon Europe

Horizon Europe er den overordnede paraplyen som de startup-vennlige programmene ligger under.

    • EIC Accelerator

      Særlig aktuelt for grønn teknologi og helseteknologi. For å nå gjennom skal det være deep-tech og banebrytende innovasjon. Programmet støtter ikke inkrementell eller «business model»-innovasjon. Vanligvis er selskapene som når gjennom 1-3 år, men her ligger det ikke bestemte regler. Selskaper som søker skal ha en ferdig prototype eller basisversjon som skal videreutvikles, samt planer om skalering. I tillegg bør selskapet være på TRL 5/6 (TRL står for Technology Readiness Levels og er en måte å måle teknologimodenheten i et selskap på) før en vurderer å søke. Produktet/tjenesten skal ha direkte effekt (for indirekte effekt anbefales det ikke å legge ned tid på en søknad). I dette programmet er det mulig å få inntil €2,500,000 i direkte tilskudd i tillegg til såkalt «blended finance» via egenkapital investering fra EU på opp til €15 millioner. Det kan gi en støttegrad på hele 70% pluss overhead kostnader på 25%.

    • Eurostars

      Denne ordningen har mer forskningspreg enn EIC Accelerator, og er åpent for alle bransjer. Her er det også enklere å nå gjennom for bedrifter eldre enn 3 år. En må søke i et konsortium med minimum 1-2 partnere (aller helst 3-4) fra andre Eurostars-land (34 land er med). Et Eurostars-prosjekt er en god måte å styrke internasjonale allianser på, men det er viktig å bygge søknaden rundt noen større scientific/teknologiske barrierer samt et sterkt konsortium. Hver partner i prosjektet skal ha en business når prosjektet kommer ut på andre siden. Hvilke land partnerne kommer fra, er også av betydning. Noen land har mindre budsjetter og går raskt tom for penger. I Eurostars-prosjektene er det nemlig det enkelt land som bestemmer hvor mye selskapene fra eget land kan få. Norge gir eksempelvis 6 millioner NOK i direkte støtte til norske deltagere i et konsortium, mens Danmark har satt grensen til € 300,000 hvis kun en dansk partner deltar og € 500,000 hvis to danske partnere deltar i samme prosjekt. Et Eurostars-prosjekt kan vare opp til 3 år og det innovative produktet/tjenesten må være på markedet senest 2 år etter prosjektslutt.

 

Kilder til denne artikkelen:

Opsido AS, Nordic Innovators, www.innovasjonnorge.no, www.forskningsradet.no, www.enova.no, www.regionaleforskningsfond.no/rogaland/, www.regionaleforskningsfond.no/vestland/